torsdag, januar 25, 2007

Tenk at kulden virkelig viser seg ved at den drysser ned som snø..
Krystaller fra himmelen.
Englekunst.
Jeg ser på en praktfull verden malt med renhetens farge.
Alt lytter, og øyeblikket fryser.
Jeg ser alt som er vakkert omgi meg på en gang,
som et hvilende silketeppe som gjemmer alt for det det er.
Det lurer meg til å tro at det vil ligge sånn for alltid.
Det er da øyeblikket må hviske husk dette.

3 kommentarer:

tarja sa...

du e en kunstner, Lene!

Anonym sa...

fytti du e flinke te å skriva lene :)

Anonym sa...

Kan jeg vandre på himmeleveien med deg litt? Det er så ensomt her når jeg ikke ser deg.

Tid fins ikke, men du for noen hærlige øyeblikk vi skal ha :D