et stort håp gitt med kronestykker.

Jeg var en av de som gikk med bøsse for aksjon Håp i dag. Vi var tre jenter som gikk samlet, utrustet med kart over noen av blokkene i Sandnes. Det var spennende å stå utenfor en dør og vente på den fremmede som åpnet. Det var mange dører, med mange ukjente mennesker. En eldre mann, bak en av dørene, skapte inntrykk denne dagen. Jeg ringte på en gang, og ventet. Så ventet jeg litt til. Jeg kunne høre noen romestere inne i leiligheten. Så åpnet døren seg langsomt, og en mann med stokken i den ene hånden, og gåstolen foran seg, tittet fram med et stille ”Jaa..?”. Etter at han forstod hvem jeg var, ruslet han innover på kjøkkenet og kom tilbake igjen med en hel plastpose full av mynter! Denne la han forsiktig i hånden min og sa at jeg måtte bare ta den i lommen og putte på siden. Jeg ble helt paff, men takket veldig. Mannen var på vei ut, og jeg holdt døren oppe for han. Jeg ønsket han en god dag, og han takket. Så forsvant han inn i heisen mens jeg satt på huk utenfor døren og puttet på og puttet på de mange myntene som aldri ville ta slutt.. Da posen omsider var tom, hadde jeg en utrolig tung bøsse i hånden. En tung bøsse som minnet meg på denne mannen resten av hele kvelden. En mann som la sine penger i mine hender. To hender han stolte på. Wow. Det får hvertfall meg til å tenke.