verden har ingen hjørner

Inni en pappeske sitter Viktor og ser ut.

Dette er verden, tenker Viktor.

Og verden er større enn tusen og tusen

kjempestore fjell.

Men alt får plass inni hodet mitt allikevel,

tenker Viktor.

Svein Nyhus "Verden har ingen hjørner".

et stort håp gitt med kronestykker.

Jeg var en av de som gikk med bøsse for aksjon Håp i dag. Vi var tre jenter som gikk samlet, utrustet med kart over noen av blokkene i Sandnes. Det var spennende å stå utenfor en dør og vente på den fremmede som åpnet. Det var mange dører, med mange ukjente mennesker. En eldre mann, bak en av dørene, skapte inntrykk denne dagen. Jeg ringte på en gang, og ventet. Så ventet jeg litt til. Jeg kunne høre noen romestere inne i leiligheten. Så åpnet døren seg langsomt, og en mann med stokken i den ene hånden, og gåstolen foran seg, tittet fram med et stille ”Jaa..?”. Etter at han forstod hvem jeg var, ruslet han innover på kjøkkenet og kom tilbake igjen med en hel plastpose full av mynter! Denne la han forsiktig i hånden min og sa at jeg måtte bare ta den i lommen og putte på siden. Jeg ble helt paff, men takket veldig. Mannen var på vei ut, og jeg holdt døren oppe for han. Jeg ønsket han en god dag, og han takket. Så forsvant han inn i heisen mens jeg satt på huk utenfor døren og puttet på og puttet på de mange myntene som aldri ville ta slutt.. Da posen omsider var tom, hadde jeg en utrolig tung bøsse i hånden. En tung bøsse som minnet meg på denne mannen resten av hele kvelden. En mann som la sine penger i mine hender. To hender han stolte på. Wow. Det får hvertfall meg til å tenke.

tid for litt engledryss

Det er så utrolig juleflott i barnehagen. Det er helt herlig og komme på jobb. Jeg hadde tidligvakt kvelden etter at vi voksne (”voksne”!) hadde pyntet. Den reaksjonen på småfolket var virkelig noe av det skjønneste jeg har sett. Mange engler, hjerter, lys, julekrybbe, pakkekalender og julebøker om alt fra Snekker Andersen til Veien til Betlehem, skaper en fortryllende stemning. Et hvitt silketeppe som vi har festet i taket, danner en snøhimmel med stjerner og engler som henger ned. Jeg fikk det ærefulle oppdraget å pynte på do. Der satt jeg, oppå stellebordet, i to timer og malte engler og hjerter på vinduet. Midt i blinken!
Julen er virkelig helt spesiell når en er liten. Så mye magi og drømmer som ligger i denne høytiden. Julenissen er på mange måter som et opphøyd guddommelig vesen for dem. Jeg fikk i hvert fall det inntrykket når jeg snakket med en jente om julesjefen sjøl, og hun forklarte (veldig troverdig med tydelige bokstaver) at han bodde utenfor jordkloden.
Vi satt og tegnet engler i stavanger aftenblads tegnekonkurranse uti sist uke, og den kreativiteten de har setter meg ut stadig vekk. Det var en som tegnet en blå engel med kongekrone, og Jesus som hang på korset inni magen! Og en annen tegnet en engel med fire øyne og ører. Jeg tenkte først at det var et litt merksnodig påfunn, men plutselig så jeg med denne jentas øyne at det var det naturligste av alt. Noe så opphøyd og kraftfullt som en engel kan jo ikke bare ha menneskelige egenskaper.