”Jeg kan ikke falle, for du er den solide grunnmuren min”

På søndag var jeg på konsert med Marit Larsen. Den falt skikkelig i smak!

Hun skriver så bra, og det nye albumet hennes er så utrolig muntert. Det er faktisk et veldig passende ord. Musikken hennes får meg til å smile, selv om det er en trist tone i noe av det hun synger om. Når hun sang solid ground ble jeg kjempe rørt. Det er noe spesielt med den sangen.. Og det som var ekstra kjekt var det at Marit sa at det var den sangen som overbeviste henne om å lage et album helt alene. På samme måte kan jeg si at den sangen har vært til sterk inspirasjon for meg for dette året, som jeg for et par måneder tilbake ikke hadde peiling på hvilken vending ville ta! Det var nettopp denne sangen jeg hørte på da jeg kjørte den lange landeveien til dit jobbintervjuet mitt ventet. Ordene snakket der og da, og stanset sommerfuglsvermen i magen min.

Cannot fall never do regret know just what is being said know the risk you take keep your head above it all sure you can fall but not now you gotta prove something new being you, being you
Cannot feel keep from asking why be the strongest at goodbyes know your place in life now expand your wings and fly it reaches high though not enough you seem to me so incomplete swept off your feet now let me tell you they will always pull you down before you know it they will take your smile and push you around they will fight and struggle to blur and trouble your sense of solid ground
Cannot know lose your self control be an angel overall know your secret way laugh at everything they say will you remain the same now you dare not see what’s letting go inside of me is it me they will always pull you down before you know it they will take your smile and push you around they will fight and struggle to blur and trouble your sense of solid ground

"Cannot fall. Your my solid ground"