"Hvor er himmelen?" spurte jeg en liten gutt på to år i barnehagen i dag. Han satt og disset, og hele tiden mens jeg gav fart sa han ”fart til taket, Lene!”. Plutselig så han på meg, og da han oppfattet spørsmålet, gav han det fantastiske svaret som står overfor.
I dag fikk jeg plutselig en litt skremmende tanke. Jeg har nå jobbet i ti uker, og omtrent like lenge er det til jul! Tiden flyr! Året som jeg for noen måneder siden ikke hadde peiling på hvilken vending ville ta, befinner jeg meg i.
Det var litt rart i starten, å vende seg til at dagene mine skulle bestå av å jobbe. Men det hele har vært så utrolig rett, og det har mye med at jeg føler at jeg har havnet på riktig plass. Det er godt.
Noe som jeg enda stusser litt over er denne 30 minutters pausen vi har hver dag. Hvordan skal en bruke den fornuftig? Som oftest ender jeg opp med å sitte sammenkrøllet i sofaen, stirre ut i rommet og tankene mine vandrer i ingenmannsland. Med andre ord; jeg gjør ingenting. Jeg blir rett og slett trøttere av å ha pause, i stedet for å bruke den til å samle opp krefter.
Men i dag fant jeg ut noe lurt.. I dag ble det skriving og tanker i pausen. Jeg begynte å tenke på denne geniale kommentaren ”himmelen er i taket”.
(Lene tenker)
Et tak fungerer som en beskyttelse. Det er vårt skjold mot alt som skjer på utsiden. Noe av det beste jeg vet med høsten er det å krype sammen i et teppe og bare ligge å høre på stormen som nermest herjer på utsiden (ikke det at vi har merket så mye av den type høst i det siste). Når regnet slår på taket koser jeg meg virkelig inne.
Noe av det største jeg har erfart i løpet av den siste tiden, er det å overlate alt til Gud, og legge alt over hos han. Fremtiden min vet jeg rent lite om, men han har en plan gjemt hos seg. Det er som om Gud pusler livene våre. Gradvis deler han ut små brikker som noen ganger passer, mens andre ganger ikke. I april, for ca et halvt år siden, fikk jeg utdelt en brikke som har lagt grunnlaget for dette året. Jeg sendte ut en eneste søknad, gikk på et eneste intervju, og det gikk bra. Det var liksom aldri en tvil, det var der jeg skulle være. Og det var det ikke jeg som fikset alene..
(Lene tar tenkingen til et litt dypere nivå)
Himmelen er taket folkens! Vi har et skjold, vi har en som beskytter oss og verner oss når det stormer. Når vi selv ikke har kontrollen, er det en som har den for oss. Når vi selv ikke har en plan, er det en som planlegger og legger den til rette for oss. ”Overlat hele ditt verk til Herren, så skal alle dine planer lykkes”. Jeg har to ting å si om det. Dette er et bibelvers. Dette er sant.
